Åpen hogst
Den vanligste formen for hogst er åpen hogst, der man for eksempel hogger store flater. Denne formen blir mer ensartet og arter som lever i skogen vil selvsagt ha et langt omløp, der de ikke vil kunne bruke området som biotop. Dette gjelder mange lavarter, mosearter, fuglearter og pattedyr. Økonomisk sett er dette en skog som er mer effektiv enn for eksempel lukket hogst.

Lukket hogst
Ved lukket hogst settes det igjen minst 16 trær pr daa. Dette gir et mer sammenhengende skogspreg. Mange arter vil kunne være i et slikt område, selv etter hogst. For mange arter vil dette derfor være en gunstig form for hogst. Økonomisk sett er dette mindre effektivt enn om hogstmaskinen tok alt med en gang. I dette området må man inn igjen med hogstmaskin etter for eksempel 50 år.

Ingun Braanaas kom deretter på skolen og informerte om skog, skogdrift og økonomiske betydningen av skog.  Skogen skal være en del av løsningen på å erstatte olje, kull og gass. Da er det viktig at det forskes på å utnytte mest mulig av tømmerstokken. For eksempel bør det i Land være potensiale for å kunne lage produkter av tømmeret i mye større grad enn nå. Det meste av tømmeret fra Land blir eksportert ut. Å produsere mer ut av tømmeret lokalt vil kunne gi arbeidsplasser og vekst i området.

Ved å se på skog i forhold til bærekraft og økonomi har elevene gode muligheter til refleksjon i faget. Refleksjoner rundt tema som artsutryddelse, økonomi, økonomisk skogsdrift, bioøkonomi, bærekraftig bioøkonomi osv., har elevene i større grad fått nå. Dette ved å se det i praksis og fått god info om skog.